|
Selvfølgelig viste samene om det merkelige fjellet. Svart og hardt. Men det var ubrukelig for dem. Stor var derfor forbauselsen
da langveisfarende kom og spurte etter de merkelige steinene. Det var i 1902. Den gang bestod Kirkenes av noen få hus og en
kirke på neset. Derfor Kirkenes. Sjøsamene hadde allerede satt sitt eget navn på neset: Akkalanjarga - Håkjerringneset. Det
var den svarte steinen som endret alt. De fremmede mennene sa at de kunne smelte fjellet. Til jernbane, bruer og våpen. I
løpet 1906 ble gruvdrift iverksatt i Bjørnevatn. Derfor kom flere tusen mennesker til Kirkenes i løpet av noen få år.
Ødeleggelsene etter den første verdenskrig skapte marked for malmen fra Bjørnevatn. Kirkenes ble et velstående sted. Forretningsgårdene
hadde løkkupler - som var inspirert av russisk byggeskikk. Folk hadde penger til å kjøpe varer og det ble snakket mange språk
i gatene. Kirkenes var også konfliktenes by.
Arbeidskonfliktene ved AS Sydvaranger ble landskjent. På ny ble det krig. Kirkenes måtte betale prisen for å ligge så nært
Sovjet. Murmansk var den eneste isfrie havnen i europeisk Sovjet som Nazi-Tyskland ikke hadde kontroll over. Murmansk ble
derfor en livsviktig forsyningsåre for de allierte. Enorme forsyninger gikk fra Amerika og England over Ishavet til Murmansk,
dette for å sikre at Moskva kunne holdes. Hadde Moskva gått tapt ville kanskje noen andre vunnet krigen. Derfor var altså
Kirkenes så strategisk viktig for tyskerne. Nazistene stasjonerte over 30 000 mann her, og over 100 000 soldater fikk sine
forsyninger fra "Festung Kirkenes". Enorme forsyningslagere ble bygget opp, og Kirkenes ble oppmarsjområde for kampene ved
Litzafronten. Dette førte igjen til at sovjetiske fly bombet Kirkenes dag og natt. I alt opplevde Kirkenes over 1000 flyalarmer
og mer enn 300 bombeangrep.
Etter en forferdelig utmattelseskrig, på vinteren ofte i 30-40 kuldegrader og med titusenvis av falne og ihjelfrosne soldater
på begge sider - klarte Den Røde Arme å slå nazistyrkene tilbake. I oktober 1944 var Kirkenes fritt, men avsvidd og i sovjetiske
hender. Intet skulle levnes sovjetrusserne, under nazistenes retrett brente de alt. Den "brente jords" taktikk førte til at
bare et 20-talls hus stod tilbake etter krigen. Flere tusen levde i kjellerruinene gjennom den påfølgende vinteren. Det var
en rik tid for de som husker tilbake.
Etter krigen ble stedet bygget opp igjen. Krigen hadde ødelagt store deler av Europa, og det ble på ny behov for malmen fra
Bjørnevatn. Perioden etter krigen ble en glanstid for Sør-Varanger. Kirkenes fikk asfalt i gatene før noen andre i Finnmark.
Stor Svømmehall fikk vi også. Etter hvert kom også sykehus og flyplass.
Så kom 80-åra. Malmen fra Kirkenes ble for dyr for det overmettete markedet. Fra 1200 ansatte ble gruvegiganten gradvis bygd
ned. I 1996 var det slutt på gruvedrifta ved AS Sydvaranger. Likevel er folketallet stabilt. Men den historien må du komme
hit for å høre!
|
|
