Historie Neiden Kan dette vre Norge? Tenkte biskop Bckmann han i 1898 vandret langs elvemlen i Neiden. Han hrte fremmede sprk, og fra de sm stuene hrte han merkelige melankolske sanger. Kanskje enda mer opprrende var den sterke religisiteten han opplevde blant de finske innbyggerne, som ikke engang var tilknyttet hans menighet, men til den svenske lekpredikanten Lars Levi Lstadius. De holdt samling i private hjem og sang og hrte timelange prekener utfrt av vanlige menn, ikke av prester. P finsk! Biskopens rapport fra besket var sterk kost, og fikk stor betydning for de 2-300 innbyggerne i dalen. Kort tid etterp ble det reist en kirke, bygd etter stavkirketradisjonene. Et skoleinternat ble ogs bygget. Her skulle det norske sprk og det norske samfunn befestes. 1800 - tallet forandret Neiden. I uminnelige tider var Neiden sommerboplass for stsamene i deres veidekultur, der de p vren oppholdt seg p Varangerkysten, p vinteren nord for Enaresjen i Finland. Elva gav rikelige fangst med laks. I fossen fisket stsamene med kastenot - lievjeled. Her hadde stsamene ogs sin gravplass like ved elva. Naturlig beliggende ved det russiskortodokse kapellet St.Georgs Kapell. Her har vrt kapell s langt tilbake som til 1500-tallet. Den tiden da Ivan Den Grusomme var tsar i Russland. Neiden-siidaen levde uforstyrret i generasjoner - kanskje 1, 2 eller kanskje 4 tusen r tilbake. Uten konkurranse. Inntil frostnettene herjet i Finland og de finske bndene og skogsfolket trakk nordover, var det bare st-samene som levde her. Elvedalen i Neiden var grnn og frodig og laksen gikk i blanke stimer. Det var heller ingen som dyrket jorda i Neiden. Norske myndigheter skrev ut sedler som gjorde de finske innvandrerne til jordeiere. Senere fikk den nye bondebefolkningen ogs rettigheter til laksefiske. De kunne delta i st-samenes kastenotfiske og omdpte det til Käppälä - oppkalt etter teknikken bjrnen bruker nr den fisker laks i fossen: med labben. En kollisjon av bosettingssystemer oppstod. st-samene ble gradvis trengt sammen p omrdet rundt kappellet og gravplassen. De oppholdt seg kun her noen sommermneder i ret og kunne derfor vanskelig forsvare sine rettigheter. Deres ressursutnytting p sommerboplassen ble truet av innflytterne. I 1836 hadde grensekommisrene vrt med sine menn og gtt grenselinja mellom Norge og Russland og Storhertugdmme Finland. - ogs i Neiden. Grenselinja delte st-samenes siida-omrde. Dermed ble en tusenrig flyttevei for samenes rein beseglet. Grunnlaget for samene i Neiden ble revet vekk. Det er lenge siden, men minnesmerkene er tydelig selv i dag. Kirken med sine drakehoder er nymalt, St.Georgs Kapell har ftt nytt tak og enn drives Käppälä-fisket i fossen p fine sommerdager. Bde samene, kvenene og nordmennene utnytter elvas slv side om side. Men nesten ingen snakker det stsamiske sprket lenger. Et tap for Neiden - et tap for oss alle. [Home] [Natur & Historie] [Aktiviteter] [Steder] [Spisesteder] [Overnatting] [Reiseruter til Kkn] [Transport] [Naboland] [Turistinformasjon] [Sitemap] - - - - - - - • - Alt informasjon p vres nettsidene uten garanti. - - Kontroller informasjonen fr du reiser srlig nr det gjelder rutetabeller! -