Historie Pasvik Elven var selve livet: mat, vann og transport. Gjennom tusenvis av r hadde st-samene tilpasset sitt liv til elva. De var avhengig av dette uforstelige fenomenet av enorme vannmasser som rant mot nord, og aldri ble trett. Selv nr vinteren kom med 40 eller 50 minusgrader og begravde vannmassene under metertykk is, var elva livgivende. Med ks laget samene hull i isen for sette garn etter fisken. Ved elven l ogs kirka. Det iskalde vannet brukt til dp. Elva var livsnerven for samene i Pasvik. Men dette tok ikke de stramme grensekommisrene som hadde papirer fra konge og tsar for trekke nasjonale grenser i dette delandet hensyn til. Dette var i 1826. I deres yne var elven - Pasvikelva - en billig forsvarsmur mellom to stater. De tegnet derfor en strek langs dyplen i elva, st for denne l Russland og i vest Norge. Det tok bare noen vakre sommeruker for de to kommissrene dele samenes land. Denne usynlige grenselinja i Pasvikelva ga ddssttet til de samiske samfunnene - siidaene, i omrdet. En tusenrig kultur gikk til grunne. Samtidig oppfordret den unge norske nasjonen til bureising i dalen. Dette var langt billigere enn sende soldater for befeste nasjonens ytterpost. Fra grensedragninga i 1826 endret livet i dalen seg raskt. Norske bnder og finske innvandrere slo seg ned side om side. Men bosettingen var spredt og nordmennene var i mindretall. I 1905 ble derfor en storsltt internatskole reist p Strand, som ledd i befeste norske interesser. I 1920 fikk vi en ny nabo p andre sida av elva. Gjennom en avtale med Sovjet fikk Finland stsida av Pasvik. De fikk sin korridor til Ishavet - Petsamokorridoren. Finlenderne bygde stort ut, noe som skapte bekymring hos norske myndigheter. Nok en gang ble et monumentalt bygg reist: et norsk tmmerkapell stod ferdig i 1934 med spir som raget hyt over furutoppene. I 1939 startet vinterkrigen mellom Finland og Sovjet. En desembernatt satte finlenderne fyr p alle sine hus p stsida av Pasvikelva da de flyktet fra sovjetrusserne. I lpet av natta flyktet hundrevis av dem over isen til norsk side av elva. Et r senere var dalen trukket inn i ny krig. Denne gang rullet de tyske troppene gjennom dalen p vei mot Murmansk. Skogene i Pasvik ble hugget av russiske krigsfanger for holde varmen i de tyske ovnene ved Litzafronten. Fra 50 tallet og helt fram til Sovjetunionens opplsning kunne du kjenne gufset av den kalde krigen i dalen. Jernteppet vanskeliggjorde kontakt. Ja, selv det vinke til hverandre over grensa var strengt forbudt. I dag er situasjonen helt forandret. Skoleklasser fra nabobyen Nikel er jevnlig p besk i Pasvik. Svanhovd miljsenter er nylig reist for overvke og samarbeide om miljsprsmlene i nordomrdene. Russiske elever studerer ved Svanvik Folkehgskole. Pasvik er fortsatt i dag en spennende grensedal. [Home] [Natur & Historie] [Aktiviteter] [Steder] [Spisesteder] [Overnatting] [Reiseruter til Kkn] [Transport] [Naboland] [Turistinformasjon] [Sitemap] - - - - - - - • - Alt informasjon p vres nettsidene uten garanti. - - Kontroller informasjonen fr du reiser srlig nr det gjelder rutetabeller! -